Johann Joseph Fux er med kontrapunktboka Gradus ad Parnassum (1725)
musikkhistoriens kanskje mest berømte lærebokforfatter. En kan argumentere for at få har betydd mer for komposisjonsundervisningen enn denne mannen, og hans verk
har vært grunnlaget for komposisjonsstudiene til ”alle” våre
store komponister.
Jeg har
lenge vurdert å lage en innføring i kontrapunkt til bloggen. Dette er teori
som er grunnleggende for å forstå stemmeføringsreglene de store mesterne fulgte. Det er også god trening for komponister.
Altså satslære på sitt beste: en kombinasjon av verktøy for analyse/forståelse og egen
kompositorisk utvikling.
Til slutt
konkluderte jeg med at det ble alt for mye for ett blogginnlegg å gi en
innføring i kontrapunkt. Jeg begynte derfor å skrive et kompendium om emnet, og
måtte bestemme meg for en innfallsvinkel. Valget falt på Fux grunnet hans
sentrale plass i musikkhistorien. Hans bok er et nyttig utgangspunkt for en hver
kontrapunktstudent, og jeg vil absolutt anbefale å gå gjennom hans øvelser før en begir seg ut på mer komplekse
affærer (f.eks. fuger i Bach-stil eller Jeppesens mer komplekse innføring i Palestrina-stil).
Nedenfor ligger mitt kompendium, et hefte bestående av mine notater og øvelser fra
lesingen av Fux som jeg har arbeidet med daglig de siste månedene. Teksten hans er, selv i engelsk oversettelse, tung. Så jeg håper at disse notatene vil hjelpe å tilgjengeliggjøre den enormt nyttige
informasjonen Fux’ tekst presenterer.
Jeg tror alle komponistspirer vil
kunne lære mye av øvelser i kontrapunktets fem arter. Ja, øvelsene er gørrkjedelige, men du vil skrive bedre stemmer og ha mer overskudd til å tenke
kreativt uten at det går på bekostning av håndverket ditt. Det håndverket du
bygger opp er heller på ingen måte bundet til Fux’ konservative stil, og dette
er et supert forstudium til senere å studere Bach-stil eller moderne polyfoni
etter f.eks. Hindemith.
Lykke til.