Kontrapunkt

Johann Joseph Fux er med kontrapunktboka Gradus ad Parnassum (1725) musikkhistoriens kanskje mest berømte lærebokforfatter. En kan argumentere for at få har betydd mer for komposisjonsundervisningen enn denne mannen, og hans verk har vært grunnlaget for komposisjonsstudiene til ”alle” våre store komponister.

            Jeg har lenge vurdert å lage en innføring i kontrapunkt til bloggen. Dette er teori som er grunnleggende for å forstå stemmeføringsreglene de store mesterne fulgte. Det er også god trening for komponister. Altså satslære på sitt beste: en kombinasjon av verktøy for analyse/forståelse og egen kompositorisk utvikling.

            Til slutt konkluderte jeg med at det ble alt for mye for ett blogginnlegg å gi en innføring i kontrapunkt. Jeg begynte derfor å skrive et kompendium om emnet, og måtte bestemme meg for en innfallsvinkel. Valget falt på Fux grunnet hans sentrale plass i musikkhistorien. Hans bok er et nyttig utgangspunkt for en hver kontrapunktstudent, og jeg vil absolutt anbefale å gå gjennom hans øvelser før en begir seg ut på mer komplekse affærer (f.eks. fuger i Bach-stil eller Jeppesens mer komplekse innføring i Palestrina-stil).

            Nedenfor ligger mitt kompendium, et hefte bestående av mine notater og øvelser fra lesingen av Fux som jeg har arbeidet med daglig de siste månedene. Teksten hans er, selv i engelsk oversettelse, tung. Så jeg håper at disse notatene vil hjelpe å tilgjengeliggjøre den enormt nyttige informasjonen Fux’ tekst presenterer.

Jeg tror alle komponistspirer vil kunne lære mye av øvelser i kontrapunktets fem arter. Ja, øvelsene er gørrkjedelige, men du vil skrive bedre stemmer og ha mer overskudd til å tenke kreativt uten at det går på bekostning av håndverket ditt. Det håndverket du bygger opp er heller på ingen måte bundet til Fux’ konservative stil, og dette er et supert forstudium til senere å studere Bach-stil eller moderne polyfoni etter f.eks. Hindemith.

Jeg er på ingen måte en kontrapunktguru, men jeg har prøvd å være en flittig elev og mener jeg har tatt gode notater. Disse håper jeg vil kunne hjelpe interesserte gjennom det samme stoffet. En god øvelse er å prøve å finne bedre løsninger på eksemplene jeg har laget til heftet. Det er sunt å reflektere over svakhetene i valgene jeg har tatt. For ofte må en velge det beste av to eller flere ikke-perfekte muligheter. Disse refleksjonene og oppveiingene er veldig nyttige å ha trening i til en senere komposisjonsprossess, og det er bare sunt å revurdere mine valg og å være uenige i de. Komposisjon er tross alt en rekke valg, og ofte må en bryte en mindre viktig "regel" for å tilfredstille et viktigere prinsipp.

Lykke til.